Det er flere måter denne verden har utviklet seg på som drastisk har forandret vår livsstil. Noen er i en slik utstrekning at de har en dramatisk påvirknig på et menneskes livsstil. I begynnelsen merker vi de smygende nærværende. I løpet av noen år setter vi spørsmålstegn om de er berettiget og vi motsetter oss de forandringene og de nye reglene disse uten tvil fører med seg. Til tross for dette tar vi det etter hvert som gitt og som en naturlig del i det hverdagslige livet, som blant annet elektrisiteten, televisjonen og radioen, datamaskiner og internett, mobiltelefoner eller fl ymaskiner. Det er stadig flere mennesker som spår at biometrisk teknikk kommer til å bli det neste suplimentet til denne lange listen.
Bransjeorganisasjonen The International Biometrics Group (IBG) defi nierer biometri som ”automatisert bruk av fysiske eller adferdsmessige egenskaper for å fastsette eller verifi sere identitet”
1984 – take off
Man kan si at sikkerhetsindustrien generelt har vært bevisst det voksende potensialet for biometriske løsninger i løpet av de siste årene, ikke minst ser vi den økende interessen fra både utstillere og besøkende på de større messene, som på IFSEC i Birmingham. Til tross for dette er det fremdeles en overraskelse for mange at forskning og utvikling innen dette området har pågått i over 20 år og at det fi nnes en etablert og selvstendig industri innen biometrien. De første kommersielt gangbare biometriske systemene var tilgjengelige i 1984 og gjaldt fi ngeravtrykksidentifi kasjon (d.v.s. tilgjengelige i virkeligheten...... ikke bare i HG Wells bøker). Allikevel er det først i den senere tid, ikke minst i lys av spredningen av terrorisme, som biometrien har fått økt publisitet ved en økende interesse fra off entlig sektor og større organisasjoner.
Dårlig publisitet
Resultatet er at allmenheten har blitt stadig mer bevisst på forskningen innen dette området og har fått øynene åpne for den nær forestående tilgjengligheten og teknikkens fremskritt. Dette koblet sammen med et ofte kritisk press fra media og fi lmer som ”Th e Minority Report” og ”Th e Matrix” har spredd på en viss uro. Dessverre har dette sporadiske og fantasifulle vært fulle av begrenset informasjon og har allerede skapt stor mistenksomhet og en følelse av kontinuerlig overvåking hos allmenheten og en trussel mot den personlige integriteten. Det er neppe en overraskende reaksjon ettersom det er det eneste allmenheten har å bygge fakta på. For at den biometriske utviklingen skal bli fremgangsrik må bransjen og off entlige myndigheter overbevise befolkningen om fordelene, ettersom den biometriske teknikken ikke kan implementeres uten medvirkning av brukerne.
Utfordringer som må løses
Utfordringer som må løses er ikke bare den vanlige motstanden mot forandringer, men også den verdibetenkeligheten som allerede er koblet til ulike typer av biometri. For eksempel er fi ngeravtrykk mentalt koblet til forbrytelser og og kriminalregistre. Men det fi nnes også sosiale og legale aspekter, som integritetslover, lover om menneskers rettigheter, muligheter for misbruk av data og skepsisen til selve bruken. Dessuten er det fl ere tekniske spørsmål som for eksempel hvilke nivåer som er godkjente på lesbarhet og lessikkerhet, tekstforklaring, standarder og kompabilitet mellom utstyr osv. Etter hvert som disse spørsmålene løses, vil forhåpentlig erfaringer fra tidligere installerte systemer kunne bidra til produktutvikling, påvise fordeler som ikke tidligere var kjent og dermed bane veien for fortsatt implementering av teknikken.
System i drift
På den siste Biometrics Exhibition and Conference i Westminster, London, hadde man som studieobjekt en gjennomgang av vellykkede installasjoner, bl,a. Bornholms fergetrafi kk i Danmark. Der ble det innført en biometrisk fi ngeravtrykkslesing for innsjekking på frivillig basis. På tidspunktet for konferansen i Westminster hadde 25% av kundene koblet seg til systemet og dermed ble innsjekkingstiden redusert til under 15 sekunder, samtidig som selskapet gjorde betydelige kostnadsbesparinger.
Et annet eksempel er Hannover Zoo, som anses å være den fremste av sitt slag i Europa, og som også har innført biometri for å løse inngangsproblemene som oppstår når man skal ha opp til 1000 besøkende per time i høysesongen. Parken har nesten 1 millionen besøkende per år. Løsningen besto av personlige sesongbilletter for tilgang til parken med bildeverifi - sering av ansiktet. På tidspunktet for ovennevnte konferanse hadde man lagt til nesten 73.000 besøkende i systemet.
Nasjonale ID prosjekter
De ovennevnte applikasjonene på biometriske teknikker er kanskje mindre åpenbare enn slike som eksempelvis nasjonale ID-kort, visum eller pass. Mange slike nasjonale prosjekter settes nå i drift i andre deler av verden, f.eks. i Midtøsten, der lovverket tillater en umiddelbar innføring. Der er det ingen eller noen få legale hindringer å komme over når det gjelder integritet eller mennesklige rettigheter.
Biometriske ID kort som innebærer at man utsteder kort som inneholder bærerens unike biometriske data, befi nner seg i varierende utviklingsstadier i hele Midtøsten, inklusive Bahrain, Oman, Saudi Arabien, Forenede Arabiske Emirater, og i Jemen har allerede halvparten av befolkningen fått utstedt slike kort.
Mange av disse prosjektene planlegges i etapper slik at hele landets befolkning over en viss tidsperiode skal bli omfattet og få utstedt kort. Tidlig i 2003 ble det drevet gjennom en ambisiøs plan om å registrere data på alle de 60 millioner innbyggerne i Nigeria i løpet av en måned og til manges overrraskelse lyktes man med å gjennomføre 52 millioner registrertinger mellom midten av februar og midten av mars 2003 ifølge opplysninger fra”Biometrics Conference”, som ble organsiert av Elsevier.
Fra utvikling til marked – et kritisk skritt
Tidigere har denne bransjen hovedsakelig vært basert på forskning og investeringer via en kombinasjon av off entlige investeringer og universitetsprogram i mange land over hele verden, alle med formål om å få frem eff ektive og sikre biometriske systemer. Forskjellen idag i forhold til tidligere forskning på 80-tallet er at produktene fi nnes og kostnadene har blitt lavere. Dette utvider bruksområdene for teknikken ettersom etterspørselen har blitt større. Videre har selskapene i bransjen blitt tvunget til å være mer kommersielt rettet og bevisste i motsetninge til bare å være forskningsorienterte, ettersom det endelige målet for dette arbeidet selvsagt er å nå et marked.
Det har vært en vanskelig tid hvor fl ere bedrifter har havarert i takt med at ressurser, investeringer og kapital har vært større enn inntektskilder før produktene er helt utviklet og klare for markedet. Som tidligere nevnt er det nå mange systemer i drift rundt omkring i verden og ennå fl ere pilotprosjekter er på gang, både i off entlig sektor og innen kommersielle selskaper. Til tross for dette fortsetter mange selskaper å gå under ettersom majoriteten av nye kontrakter gis til et fåtall velfi nansierte aktører. Disse var vel forberedte for de økonomiske forutsetningene i denne bransjen. Noen av de mest ressurssterke selskapene har skapt seg inntekter ved en off ensiv markedsføring av biprodukter fra dette utviklingsarbeidet, som ligger helt utenfor de biometriske applikasjoner for å fi nansiere utviklingen av hovedproduktene.
Regelverk
Som et resultat av innføring av disse nye biometriske systmene er det nødvendig med en eller annen form for standarder og samkjøring for fremdriften i denne bransjen. Det er ikke før i de seneste årene hvor de mest kvalifi serte tekniske spesialistene innen biometri fra alle kontinenter har samlet seg for å utveksle informasjoner og erfaringer med det for øyet å skape felles internasjonale anbefalinger, produktstandarder, parametere og terminologi for denne fremdeles unge bransje. International Standards Organisation (ISO) har etablert en ny komitè, såkalt SC/37, for dette formålet.
Markedsutsikter
Vi befi nner oss nå i et viktig brytepunkt når det gjelder utviklingen i denne bransjen ettersom det, ifølge International Biometrics Group, er beregnet at det i 2007 kommer til å fi nnes omlag 150 millioner brukere av biometriske produkter bare innen bruksområdene visum, pass og asyldokumenter. Det fi nnes forskjellige markedsopplysninger og publiserte statistikker i omløp. Disse er basert på opplysninger utført av bransjeorganisasjoner, som IBIA (International Biometrics Industry Association), IBG (International Biometrics Group) og Frost & Sullivan. Disse oppgir variende verdier på mellom 400 og 600 millioner dollar i skrivende stund, men med en spektakulær tilvekst på mellom 2 og 4 milliarder dollar i 2006 eller 2007. Diagrammet nedenfor viser utviklingen år for år ifølge prognosen fra IBG.
En verden full av muligheter
Når det gjelder bruksområdene utover de allerede nevnte ID-kort, visa og pass, fi nnes et nesten ubegrenset antall muligheter for integrereing med nye og eksisterende systemer for sikkerhet og adgangskontroll. Hele potensialet for disse teknologiene kommer helt sikkert ikke å virkeliggjøres før bruken blir mer allmen og nye innovasjoner blir utviklet som kombinerer biometri med andre teknologier og bransjer.
Revolusjonerende eller kommer det tilbakeslag?
Til tross for alle problemene som må løses, virker det som om fordelene i det vide bruksområdet veier betydelig tyngere enn skepsisen i dagens verden lever vi i et tempo der hurtighet, kostnad, brukervennlighet og eff ektivitet er det vesentlige. Derfor er antagelsen at om noen kan tilby oss noe nytt som vil forenkle våre liv og spare tid og penger, som for eksempel ikke å behøve å huske på PIN-koder og passord, ikke behøve å bære med seg nøkler, kredittkort, pass, førerkort, billetter eller behøve å uroe seg for å miste alle eller noen av disse sakene, da er sjansene gode for at vi vil ta imot denne muligheten. Forutsetningen er at alle hindre blir borte.
Veien til fremgang er kompleks
Dette flyktige innblikket i den biometriske arenaen viser at bransjen har mye mer å tilby enn bare selve produktene. Det er en kompleks bransje og med komplekse spørsmål som skal besvares. Ekspertene spår en lysende framtid og de virker å være vel forberedte, bevisste om problemstillingene og forventer ikke at veien skal bli problemfri. Det er på nåværende tidspunkt et hundretalls prosjekter under utvikling eller klare for anbud og omverdenen følger utviklingen med interesse i takt med at etterspørselen av biometriske løsninger begynner å øke.
I neste del av Biometrisk sikkerhetsteknologi, ser vi nærmere på hva biometri i virkeligheten innebærer, de ulike typene av biometri son nå er tilgjengelige og de som er under utvikling. Vi tar også et overblikk over en del andre teknikker som enkelt kan kombineres med biometri.
|
E-mail story
Print story 
