– Dette er en lov som sikrer, trygger og bygger samfunnet vårt videre, både for folk og næringsliv, når vi skal bygge landet på nytt med digitalisering som verktøy, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Ekomloven, eller «Lov om elektronisk kommunikasjon», regulerer levering og bruk av nett og tjenester som gjør at vi kan kommunisere med hverandre elektronisk gjennom mobiltelefon og internett. Den norske ekombransjen omsetter for over 37 milliarder koner hvert år og er en sektor som bærer stadig større verdier i samfunnet vårt.

– Ekomnettene er rett og slett helt grunnleggende for at samfunnet vårt skal fungere i dag. Internett er avgjørende for at næringslivet kan utvikle nye innovative digitale tjenester og avansert teknologi. Den nye loven setter krav til forsvarlig sikkerhet i den digitale infrastrukturen, samtidig som forbrukerens rettigheter styrkes, sier Tung.

Styrket sikkerhet
– Med den nye loven ønsker vi å styrke sikkerheten og robustheten til elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett. Elektronisk kommunikasjon inngår i nesten all annen virksomhet, og samfunnets avhengighet av ekom er økende og stadig mer kritisk. I loven viderefører vi kravet til forsvarlig sikkerhet for ekomtilbyderne, og kravet utvides altså også til å gjelde datasenteroperatørene. I tillegg vil vi operasjonalisere kravet til forsvarlig sikkerhet ytterligere i forskrift.

Datasentrene reguleres for første gang
Datasenternæringen i Norge er relativt ny, og dagens regelverk stiller ingen egne krav som kun er rettet mot datasentre. Det endres nå.

– Vi er alle avhengige av datasentre, hver eneste dag. Omtrent alt vi gjør på en pc eller en smarttelefon er innom et datasenter. De er avgjørende i vår digitale hverdag. Samtidig er dette en ny bransje, som til nå ikke har vært regulert. Derfor vil regjeringen innføre registreringsplikt på hvem som står bak datasenteret, kontaktperson for senteret og hvilke tjenester som tilbys, sier Tung.

Styrker forbrukerrettigheter
I lovforslaget styrkes forbrukerrettighetene. Det stilles krav til at abonnentenes avtalevilkår skal være lettere tilgjengelig og ikke inneholde diskriminerende vilkår. Det stilles også krav om at personer med nedsatt funksjonsevne skal få tilgang til likeverdige kommunikasjonstjenester. I tillegg vil de som bytter epost-tilbyder få rett til gratis tilgang til epost i tre måneder etter at avtalen er avsluttet.

Nye cookie-regler
I det nye lovforslaget skjerpes samtykkekravet for informasjonskapsler (også kalt cookies). Samtykke til en cookie må oppfylle kravene til et GDPR-samtykke. Det betyr blant annet at det skal være like lett å si nei som å si ja til å godta cookies. Det vil ikke settes krav om samtykke hver gang en nettside åpnes, men lovendringen vil gi brukerne bedre kontroll med hvordan nettstedene sporer aktiviteten deres. Endringen vil gi norske brukere samme rettigheter som brukere i andre EØS-land.

Bredbånd til alle
Regjeringen vil sikre bredbånd til alle i hele landet. Bredbånd bygges først og fremst ut på kommersielt grunnlag, i tillegg kan de som mangler bredbånd få støtte gjennom statens tilskuddsordning til bredbåndsutbygging.

Ny ekomlov innfører en hjemmel som gir mulighet til å pålegge tilbyder å levere bredbånd der det ikke leveres på annen måte. Formålet er å sikre at alle får et tilbud om tilgang til funksjonelt internett over hele landet. Denne hjemmelen vil bli brukt dersom andre virkemidler ikke fører frem.