Markus Lai ser mange muligheter i dagens teknologi for byplanleggere som ønsker å effektivisere og kontrollere trafikkflyten mot bærekraft.

– Effektiv transport er viktig for alle byer, enten det er gående, sykling, elektriske scootere, biler eller busser. Med informasjon fra smarte sensorer, som kameraer og radarer, kan du finne ut hvordan folk tar sine transportvalg, sier han.

Støtte til byplanlegging

En faktor å vurdere er demografiske forskjeller i atferd og preferanser når det gjelder valg av transportmåte. For eksempel er det vanligvis mer sannsynlig at yngre bruker sykkel eller T-bane, mens eldre velger bilen i større grad på grunn av komfort og bekvemmelighet.

Markus Lai ser på kamera- og folketellingsteknologi som et verktøy som kan være til stor nytte for byplanleggere.

– Før endringer kan gjøres, er det viktig å forstå nøyaktig hvordan folk bruker ulike transportformer. Innsamling av data vil være avgjørende og folketellingsteknologi kan bidra til å øke bevisstheten, gi kunnskap og forbedre bærekraften i byene, mener han.

Bidrar til bærekraft

Folks valg av transportmiddel kan avhenge av mange faktorer. Beboere kan for eksempel være bekymret for sikkerhet eller ha begrenset tilgang til kollektivtransport og velger derfor bilen, noe som bidrar til kø, redusert luftkvalitet og økt støy. Kanskje er det mangel på ledige parkeringsplasser i et trafikkert område eller en tendens til å bruke kjøretøy på korte reiser fordi kollektivtransport er upraktisk.

Innsikt i nettopp disse forholdene danner et godt grunnlag for å få til konkrete endringer med en samlet positiv effekt. Men for å oppnå redusert trengsel og forbedret luftkvalitet, som er viktige bærekraftsmål, er det viktig å lage en transportprofil hvor informasjon om det aktuelle området kan samles inn.

Transportprofilen

Det første trinnet i å bygge en transportprofil er å samle inn riktige data. Her kan kameraer utstyrt med person- og kjøretøytellingsprogramvare være svært nyttige. De samler inn informasjon om antall individer og type kjøretøy som brukes i det aktuelle området.

– Ved å plassere disse kameraene på strategiske steder og kombinere dataene de samler inn med data fra andre kilder for å sammenligne mønstre med demografiske profiler. På denne måten kan forståelse for ulike transportformer skapes på en effektiv måte. Informasjonen kan hentes ut og transportvalg som befolkningen må ta for å nå målene kan gjøres, sier Markus Lai.

– Når analysen av denne informasjonen er fullført, kan forbedringer av transportmåter på byområdenivå gjøres og initiativer kan utvikles for å oppmuntre til bruk av alternativ mer bærekraftig transport.

Trafikksoner

Markus Lai gir også eksempler på hvilke tiltak som kan være aktuelle basert på dataene som kameraene med persontelling har produsert.

– I områder som viser seg å ha høy gangtrafikk, kan det innføres en begrenset trafikksone hvor gjennomgangstrafikk og parkering begrenses på dagtid for å prioritere gang- og sykkelflyt, med unntak av viss yrkestrafikk.

– Dersom sykkeltrafikken øker, kan den sette i gang en gjennomgang av hvordan man kan forbedre fremkommeligheten og sikkerheten, for eksempel ved å endre hvordan kjørefeltene for biltrafikk skal se ut eller om sykkelfelt må legges til eller utvides samt om nye parkeringsplasser for sykler er nødvendig eller kanskje et samkjøringssystem som kan avlaste trafikken.

Prosjekt i Lund i full gang

Et interessant initiativ ble tatt under planleggingen av Brunnshög-området i Lund. Den høyeste prioriteten var å minimere negativ miljøpåvirkning. For å nå bærekraftsmålene har byplanleggere bestemt at reiser til og fra området skal bestå av minst en tredjedel gående eller syklende, en tredjedel med kollektivtransport, mens den resterende tredjedelen skal være bilreiser. Nøkkelen til suksess i dette ambisiøse prosjektet er målingene som er gjort for å se hvordan innbyggerne bruker de ulike transportformene over en definert tidsperiode.

Målinger gjøres med en blanding av ulike sensorer hvor Axis prøver ut noen av sine nye løsninger der sensorer med persontellingsteknologi og radar holder styr på antall kjøretøy og også måler hastigheter.

Måling av beboernes reaksjoner

Prosjektet går under navnet Flow og er basert på et samarbeid mellom flere ulike organisasjoner rundt bruk av sensorer for å samle transportdata til en digital transportplattform for analyse som skal lede prosjektet til innsikt og kloke beslutninger som støtter opp om de opprinnelige målene. Dette inkluderer også å måle beboernes aktivitet for å forstå deres reaksjon på endringer som blir gjennomført.

Prosjektet, som er finansiert av IoT Sverige, er tenkt å vare til juni 2024 og har til syvende og sist som mål å skape et bærekraftig og attraktivt bomiljø med Lunds attraksjoner innen rekkevidde.